Hva skjer med Håkon?

Det er tydeligvis mange av dere som bryr seg og tenker på Håkon. Får stadig vekk spørsmål om hvordan det går. Takk for at dere bryr dere!

Har ikke fått skrivd et innlegg om hvordan det gikk inne på Rikshospitalet, så for dere jeg ikke har snakka med. Her kommer det.. :)

Vi møtte opp halv ti om morgenen, en halv time før senest tidspunktet vi kunne komme. Far kjørte oss og fulgte oss inn. Inne på avdelinga ble vi møtt av ei blid sykepleier. Hun fulgte oss inn på rommet vi skulle ha. Hadde egentlig forberedt meg på at vi skulle reise igjen ganske fort. Håkon var jo tross alt blitt så å si frisk igjen. Så ble litt overrumpla av dette. Virka som om vi skulle være der uansett. Så jeg sa tusen takk til Far og hade bra. Han skulle videre hjemover til Grenland.

Etter at vi hadde fått en liten omvisning på avdelingen kom en like blid lege og skulle kikke på Håkon. Håkon derimot, han var ikke like blid. Han hadde finni seg en bil, og den skulle han ikke ut av. Så legen undersøkte han sånn delvis i bilen... Sa ifra at han var blitt mye bedre og at jeg hadde vært usikker på om vi skulle reise eller ikke. Men legen mente at det var bare lurt å komme. Sa det samme som legen her hjemme sa, at da var han innafor systemet der. Det var godt å bli tatt alvorlig og ikke bare bli sett dumt på.

Hun kjente på ledda hans og bøyde på benet. Kunne ikke merke noen ting på han. Men siden han hadde hatt det så lenge som han hadde, trodde hun antakeligvis at det var barneleddgikt. Men han har ikke fått noen diagnose. De ville ha han tilbake på kontroll om 4-6 mnd. I tillegg så fikk han henvisning til øyelege. Hun sa også at om han ble dårligere igjen, så kontaktet jeg bare fastlegen vår. Da skulle hun ringe inn til Riksen og Håkon ville da komme inn i løpet av 1-2 uker. Så slapp vi hele runden med sykhus og venting her hjemme en gang til. Sannsynligheten for at vi kom inn før var vist også stor.

Her kan du lese om barneleddgikt om du er interessert.

'

Så, etter å ha vært der i ca en halv time, fikk vi beskjed om at vi ikke trengte å være der mere. Hmmm... Hva skulle jeg gjøre da? Nei, jeg ringte Far igjen. Han hadde kommet til Asker, men snill som han er så snudde han igjen og kom å hentet oss. :) Så vi fikk skyss hele veien hjem igjen! Det var deilig! Så det viste seg at det var godt vi kom så tidlig som vi gjorde. For når vi reiste, kom det en drøss med andre. Da var klokka ca 10. Sannsynligheten for at vi måtte ha ventet litt da er stor. Og da hadde vi nok ikke fått skyss hjem igjen.

Man blir trøtt av å være på sykehuset. Og trøtt av å sove hos Bestefar, for der blir man lenge oppe! Er jo ikke noe gøy å legge seg da! Her har han sovna på vei hjem, med blyanten i hånda.. Vi hadde ikke rukket å kjøre mer enn et par minutter. hihi!

Håkon er så å si bra i beinet nå. Jeg ser at dagen etter han har brukt beinet mye, eller samme kveld, da halter han litt. Men ellers er det ikke nevneverdig. Omtrent bare jeg som ser det. Men vet ikke om han bare har fått seg en vane å gå litt rart. Så det var det! Nå vet dere hvordan det står til :)

Og du Far, Tusen takk for skyssen! Og begge to, tusen takk for overnattinga! Gjorde det mye lettere for oss.