Mor har solgt huset!

Uff, der var det gjort. Idag ble huset jeg har vokst opp i solgt. Syns det er litt trist egentlig..! :( Rart at jeg aldri skal på besøk der mere. Aldri gå inn døra der, sove der, spise mat der, slappe av på veranda'n mere. Nå er alt bare minner. Og der er mange gode minner! Og noen ikke fult så gode minner. Akkurat som det skal være. ;)

Ikke akkurat verdens fineste eller største hus. Hus nr 2 fra venstre. Men det er her jeg har bodd største delen av livet mitt. "Det enkle er ofte det beste" er det en reklame som sier. Og det er kanskje noe idet? Jeg har aldri mistrivd i rekkehuset. Jo kanskje når nabo'n har sitti på andre siden av veggen og spilt HØY musikk når jeg aller helst vil sove.. (mor gikk faktisk en gang å banka på for å få han til å dempe seg- i nattkjole!) Eller spilt trommer.. ;) Men så trygt og godt!! Alltid noen rundt deg. Og jeg vil påstå å si at det er noen av de beste naboene som fins. På årstida som er varm sitter som regel alle sammen ute om formiddagen å spiser frokost på trappa. Tenk så koselig! Naboer som har det fint i sammen!

En liten historie fra rekkehuset jeg aldri vil glemme...

Jeg hadde rom i toppen. Det største vinduet på bildet. I nabo huset hadde en gutt med ADHD rom rett på andre siden av veggen.. Jeg var vant til at det bråka ganske mye hos han. Slo ofte i veggen blant annet. På veggen inn mot han, hadde jeg et lite veggteppe hengende. Plutselig rørte teppet på seg- etter mye bråk fra den andre siden. Da hadde gutten borra hull i veggen inn til meg! Jeg ble vettaskremt! Var ikke så gammel da, ikke mer enn 10 år ihvertfall.

Jaja, minnene skal jeg alltid ta vare på! Selv om det er veldig rart..